Når diskusjoner om global oppvarming og raske klimaendringer oppstår, har alternative produksjonsformer kommet i forgrunnen for på en eller annen måte å reversere skaden energiproduksjonen gjør. Kjernekraft er en av de lovende formene for alternativ energi.
Atomenergi genereres ved kjernefysisk fisjon. Kjernefisjon er en reaksjon der en tung kjerne splittes spontant eller ved kollisjon med en annen partikkel og frigjør energi. Råstoffet som brukes i kjernekraftverk er uran, og plutonium brukes noen ganger også som et alternativ. I et kjernefysisk anlegg kolliderer uran med uran for å sette i gang en kjernefysisk fisjonsreaksjon, som deretter fortsetter kontinuerlig.
Ordet «atomvåpen» brukes ofte som et prefiks til ordene «våpen» og «krig». Selv om atomenergi er mye brukt i produksjonen av atomvåpen og truer verden med atomkrig, kan den enorme energimengden som produseres av atomenergi brukes til noe mye mer grunnleggende for menneskeheten: elektrisitet. Det finnes andre former for alternative og fornybare energikilder som solkraft, vindkraft, tidevannskraft, etc.
Hvorfor har kjernekraft plutselig blitt et lovende teammedlem i disse alternative energiformene? Bare. Det har fordeler som rett og slett ikke kan ignoreres. Selvfølgelig er det også ulemper. Men som sagt, fordelene kan ikke ignoreres.
1. Pålitelighet
Andre alternative energiformer er avhengige av en kilde som sol, vind eller bølger, som kanskje ikke er konstant og gir energi på daglig basis. Det er imidlertid ikke noe slikt problem med atominstallasjoner. Når råmaterialet (uran) starter sin fisjonsreaksjon, vil det produseres energi og etter visse intervaller kan uran ganske enkelt tilsettes for å sikre at fisjonsreaksjonen ikke stopper. Et kjernekraftverk i energiproduksjonsmodus vil kanskje ikke slutte å fungere selv om et år.
2. Det brukes færre råvarer
Kjernefysisk fisjon er en veldig voldsom reaksjon, og bare en liten mengde uran kan frigjøre mengden energi som kan produsere 100 metriske tonn kull. For å være presis er det 28 gram uran. Som sådan har uran en høyere energitetthet sammenlignet med tradisjonelle former. Mengden råvarer reduseres enormt, noe som betyr at uranreservene som finnes i jordskorpen vil bli brukt i lang tid.
3. Enkel transport
Med mindre uran som trengs for å generere kjernekraft for å dekke våre behov, er transporten fra gruvestedet til kjernekraftverket mye enklere og mer effektivt.
4. Levering
Store reserver av uran er i jordskorpen og vil bli konsumert i lang tid. Gitt at uran har en høy energitetthet, vil det også kreves små mengder for å produsere energi; derfor vil uranet i jordskorpen tjene oss i lang tid.
5. Mindre kostnader for elektrisitetsproduksjon
Å produsere elektrisitet fra kjernekraft vil koste mindre. Dette skyldes det faktum at etter etableringen av et kjernekraftverk er kostnadene for uran liten, men vil gi en enorm mengde energi, kostnadene for elektrisitet vil reduseres. I tillegg kan strømbrudd bli en saga blott, da atomkraftverket vil fortsette å fungere uten avbrudd.
6. Eksisterende teknologier
Teknologien for å bruke alternative fornybare energikilder til å generere elektrisitet er fortsatt i forskningsmodus, og et marked for dem er ennå ikke skapt. Steder der markeder har blitt skapt, er fornybare energiteknologier dyre. På den annen side er teknologien for bruk av kjernekraft godt etablert og pågående forskning er rettet mot å løse problemet med deponering av kjernefysisk avfall og strålingsproblemer. Dette gjør atomkraft til et enklere alternativ å bruke som en alternativ energikilde.
7. Effektivitet og kraft
Selv om dette punktet allerede er berørt mer enn én gang, er det kanskje en stor fordel for atomkraft. For tiden brukes en liten mengde råvarer til å generere en enorm mengde energi. I tillegg, sammenlignet med fornybare energikilder som kan brukes lokalt, kan energien som genereres av kjernefysiske fisjonsreaksjoner drive en hel by eller industri.
8. Mindre klimagassutslipp
Fisjonsreaksjonen forårsaket av nedbrytning av uran slipper ikke ut skadelige klimagasser - karbondioksid og metan. Det er en ren form for energi.
9. Mindre land
For å utnytte energien som frigjøres fra kjernefysisk fisjon og kraftproduksjon, er det nødvendig å bygge kjernekraftverk. Atomkraftverk krever ikke mye land og derfor vil det bli reddet. Det er imidlertid en bivirkning at på grunn av faren for stråling, kan nærliggende land ikke være trygt å bruke.
10. Produksjon av ytterligere spaltbare elementer
Når uran nedbrytes i kjernefysisk fisjon, dannes flere grunnstoffer. En av dem er plutonium, som også kan brukes som et alternativ til uran i et atomkraftverk. Uran finnes i store mengder i jordskorpen, og hvis vi noen gang mangler det, kan plutonium brukes som et alternativ.
Det er helt klart fordeler med å bruke atomenergi for å dekke verdens energibehov. Det er imidlertid også alvorlige ulemper som må tas i betraktning. Etter det som skjedde med Fukushima-atomreaktoren i Japan etter jordskjelvet, har mange land tenkt nytt om bruken av kjernekraft for å generere elektrisitet.
I tillegg er deponering av giftig kjernefysisk avfall og faren for kjernefysisk stråling for mennesker og jorda viktige saker som må tas opp på riktig måte, ellers kan konsekvensene bli mer ødeleggende enn global oppvarming på planeten.
Etter hvert som trusselen om global oppvarming og dens bivirkninger gradvis blir synlig, er det behov for å revurdere hva vi bruker til å bruke og generere energi og konsekvensene som kan skje på planeten. Alle alternative kilder må vurderes. Fordelene og måtene å bruke dem på er viktige faktorer, men å minimere deres negative konsekvenser må også prioriteres før de kan brukes globalt.
Vi anbefaler å se:
En kort video om kjernekraft og prinsippene for drift av kjernekraftverk fra Rosatom.
